FNs familiedag ble markert på VID Diakonhjemmet høyskole 22. mai under tittelen; "Familiens betydning, utfordringer og hvordan møte dem?" Tidligere stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke snakket om sin nyutkomne bok "Den liberale familien". Steinar Murud, leder i Fredsforbundet snakket om Familiens betydning og utfordringer i dagens samfunn. 

thumb DSC 0047Øyvind Håbrekke, faglig leder i tankesmien Skaperkraft, tok i sitt innlegg utgangspunkt i sin bok «Den liberale familien», som ble utgitt tidligere i år. Han nevnte hvordan mye av den politiske debatten de siste månedene har handlet om familien. På Stortinget og i de enkelte partiene ble det diskutert om farskap, morskap, sæddonasjon, eggdonasjon og assistert befruktning, men innenfor rammen av den nye bioteknologiloven.

Dermed fikk debatten om grunnleggende familiespørsmål preg av å være om ny teknologi og å være for eller imot ny teknologi? Ingen er jo imot ny teknologi. Vanligvis gjør ny teknologi livet lettere og representerer et fremskritt. Håbrekke mente at diskusjone på Stortinget hadde feil utgangspunkt og at Barneloven (Lov om barn og foreldre) burde ha vært trukket inn. Den regulerer nemlig spørsmål om morskap og farskap. 
Norge har vært et foregangsland når det gjelder barnelovgivning. I 1915 fikk vi seks lover, som ble omtalt som De Castbergske barnelover. Det revolusjonerende ved disse lovene, da de ble vedtatt, var at barn ble likestilt uavhengig av om de ble født i eller utenfor ekteskap. Håbrekke utdypet: «Det var veldig kontroversielt den gangen. Blant annet fikk barn født utenfor ekteskap, ta sin fars navn. De fikk arverett etter sin far, og far fikk bidragsplikt.»
 
Den tidligere stortingsrepresentanten fortsatte: «Hovedprinsippene i barnelovgivningen har ligget ganske fast i de hundre årene fra 1915, nemlig at en mann som setter en unge til verden, og blir biologisk far, er ansvarlig. Punktum. Moren som føder barnet, er barnets mor. Punktum. 
Da ser vi at veldig mye av de helt grunnleggende prinsippene, er i bevegelse og er til diskusjon. Og det har skjedd i løpet av veldig kort tid.»

Håbrekke beskrev hvordan mange av partiene på Stortinget er begynt å gå inn for praksiser som representerer radikale brudd med hovedprinsippene i Barneloven, praksiser som surrogatmor, assistert befruktning for enslige kvinner, egg- og sæddonasjon. Både Arbeiderpartiet og Venstre har i sine program åpnet for at et barn ikke bare kan ha to juriske foreldre, men tre eller fire. Håbrekke påpekte: «Men det som karakteriserer mye av diskusjonen, er jo at man gjerne diskuterer enkeltspørsmål. Hva er argumentene for eggdonasjon? Hva er argumentene mot eggdonasjon? Hva er argumentene for og imot at enslige kvinner får assistert befruktning? Hva er argumentene for eller imot flere juridiske foreldre?»

Han kom inn på hvordan spørsmål som er helt grunnleggende for vår kultur, bare blir diskutert enkeltvis. «Vi trenger en helhetlig diskusjon om barn, foreldreskap og familie,» sa han. En av grunnene til at det er vanskelig å diskutere disse spørsmålene, er at det er veldig mye politisk prestisje i disse spørsmålene. Det er en del populære standpunkter, og en del upopulære. En annen grunn er at det blir svært personlig: «Det angår det dypeste, mest intime og personlige i et menneskes liv, nemlig forholdet til foreldreskap og familie. Det berører noe i oss. Vi har naboer, kolleger og slektninger som har etablert familier på måter som kanskje ikke er tillatt etter norsk lov, har reist til utlandet, osv. og brukt ulike metoder.» Derfor trekker mange seg tilbake og vill ikke si noe om slike fundamentale spørsmål. 
Men likevel er det helt avgjørende å diskutere dette ettersom det er selve fundamentet vårt samfunn bygger på. 

DSC 0061
Håbrekke tok for seg hvordan det er ett unntak fra regelen at farskap og morskap følger biologien: «Av dem som får assistert befruktning, er det noen svært få par som trenger sæddonasjon for å få barn. Det har vi praktisert i det stille i helsetjenesten i mange år. Og der er det laget en egen paragraf, som er et unntak fra den regelen. Det er paragraf ni, som sier at sædgiveren ikke kan regnes som far. Det gjøres altså et unntak fra det biologiske. Den biologiske faren blir da ikke far til ungen. Det blir mors partner som blir den andre forelderen.
Og det har kommet inn i lovgivningen uten store diskusjoner om hva dette utløser. Men i prinsippet betyr det egentlig store endringer, rent prinsipielt sett. Da er det plutselig staten som bestemmer slekten.»
 
Håbrekke fortsatte: «Først eksisterte praksisen med sæddonasjon. Det foregikk i mange år i det stille, men så kom den nye ekteskapsloven, felles for lesbiske, homofile og heterofile par. Den ble vedtatt i 2008. Da kom kravet om at lesbiske par ikke kunne diskrimineres og nektes sæddonasjon så lenge heterofile par får det. Hun som var saksordfører for ekteskapsloven på Stortinget [Gunn Karin Gjul, Ap], sa rett etter at det ble vedtatt at lesbiske ikke kunne diskrimineres, at nå har jo lesbiske fått rett til sæddonasjon. Da må også enslige kvinner få det.
Så fant man ut at hvis det er tillatt med sæddonasjon, er det ikke da diskriminering hvis vi ikke tillater eggdonasjon? Skal bare noen få hjelp og andre ikke? Dette viser at det lille unntaket i barneloven, som det hele startet med, det lille unntaket fra det biologiske prinsippet, det er blitt en brekkstang for å åpne et mye større landskap. Det lille unntaket er nærmest blitt en ny norm.
På Stortinget ble det flertall for eggdonasjon og for at enslige kvinner skal få rett til assistert befruktning. Enslige kvinner kan høres ut som en liten gruppe, men det betyr at alle kvinner i prinsippet har rett til assistert befruktning. Punktum. Enten får du en partner du kan få familie med, eller så kan staten sørge for det. Du har fått en form for rettighet. Det er en helt ny statlig maktposisjon overfor individet og overfor familien.

Det er veldig mange spørsmål som virvles opp idet staten går til det skrittet å flytte foreldreskapet ut av den biologiske rammen. Da er det plutselig ikke naturen og biologien foreldreskapet beror på, men staten som bestemmer hvem som er far, hva som er farskap, hva som er morskap.»  
Håbrekke beskrev hvordan barn som blir født ved hjelp av sæd- eller eggdonasjon, egentlig har veldig få rettigheter eller muligheter til å vite om sitt biologiske opphav. Og i dag er det til og med mange barn som ikke engang får vite at de er født ved hjelp av donor.
 
Avslutningsvis fikk vi høre at til tross for trenden bort fra biologien i dag er det gode grunner til å tro at biologien kommer til å gjøre et comeback. En av grunnene er knyttet til den medisinske utviklingen. Den gjør at vi vet mye mer om genetikken i dag. «Derfor er det langt viktigere å kjenne til hvem ens foreldre er, hva slags arveanlegg de har, og hva slags sykdomshistorie de har. Men unger som blir født ved hjelp av donor, vet ingenting om det før de har fylt atten år, og har heller ingen rettigheter der», avsluttet Håbrekke. 
 
DSC 0024 2Steinar Murud, leder i Fredsforbundet, snakket om familiens betydning, dagens utfordringer og hvordan møte dem? 

Ideal og visjon
Alle samfunn trenger idealer og visjoner. På FNs familiedag er det naturlig å trekke frem familien som et ideal. I FNs menneskerettighetserklæring omtales familien som samfunnets naturlige og grunnleggende enhet. Og det nevnes at den har krav på statens og samfunnets beskyttelse.
På årets familiedagmarkering blir familien knyttet sammen med FNs bærekraftsmål nummer 16, som handler om å skape fredelige samfunn. Hvilken rolle spiller familien her?

Familiens rolle
-Frode Thuen sa på en av Fredsforbundets tidligere konferanser at et godt parforhold har mange fordeler, bl.a. lengre livsløp, bedre hjertehelse, færre infeksjoner, mindre stress og mindre psykiske lidelser.
-I en artikkel 6.11.2010 tok Aftenposten opp hvilken rolle skole og familie spilte for barns utvikling. Artikkelen oppsummerte med at familien betyr 90% for barns resultater og skolen 10%.
-En rapport fra statistisk sentralbyrå (SSB) fra mai 2011 bekreftet at barn og unge med skilte foreldre er langt oftere innblandet i kriminalitet enn barn fra uskilte foreldre.
-Advokat Inga Bejer Engh, tidligere aktor fra saken mot Anders Behring Breivik, uttalte i Aftenposten 20.7.2017 at det beste samfunnsøkonomiske tiltaket vi kan gjøre er å sørge for at barn har det best mulig. Det vil beskytte mange mot stor menneskelig lidelse og spare samfunnet for masse penger.
Alle disse uttalelsene underbygger kjensgjerningen at familien fungerer som en byggesten i samfunnsbyggverket. Å utvikle gode samfunn handler derfor mye om å legge til rette for at familiene kan fungere best mulig.

Gode familier
De finnes relasjoner som preges av egoisme, med egne behov og interesser i sentrum. Med slike forhold er det ingen fremtid. Andre relasjoner har et altruistisk preg, der man lever for og tar hensyn til hverandre og helheten.
Familien utgjør en «skole» for å utvikle disse gode og altruistiske relasjonene. Uten å ta hensyn til hverandre vil ingenting fungere. Den amerikanske antropologen Margareth Meade sier at «så langt vi kjenner til har mennesker levd i familier og bekreftet sin avhengighet av familien som den grunnleggende enhet for menneskelig liv; familien med mor, far og barn».

I familien opplever vi først barnlig kjærlighet; der grunnleggende tillit og kjærlighet til foreldre utvikles. Dette forholdet er helt fundamentalt for hele vårt livsløp.
Så følger søskenkjærlighet; å lære seg å innrette seg til andre og oppleve vennskap. I voksen alder følger gjerne ekteskap og ekteskapelig kjærlighet; en unik kjærlighet mellom mann og kone, bygget på absolutt trofasthet til hverandre. Dette forholdet står som en bærebjelke både for familien og samfunnet.
Den høyeste formen for kjærlighet må sies å være foreldrekjærlighet; ingen kjærlighet er vel sterkere enn foreldrenes kjærlighet til barna.
Alle disse forholdene har en ting til felles; det handler om å leve for, og hjelpe hverandre. Denne eller kjærligheten er selve limet i familien.


thumb Nytt Microsoft PowerPoint Presentation 4Fredsforbundets grunnlegger, Sun Myung Moon, sier at «om du kan behandle alle foreldre, brødre og søstre og barn i verden som om de var dine egne, så har du nøkkelen til himlenes rike».  President Theodore Roosevelt sa engang at å undervise et menneske i intellekt og ikke i moral er å utvikle en trussel mot samfunnet. Hvor står vi i dag? Hvor mye kunnskaper formidler vi og hvor mye verdier og moral formidler vi? Er vi god nok på å formidle verdier som styrker familiens stilling? Vårt samfunns tilstand er på mange måter en gjenspeiling av forholdene på familieplan.

Dagens kultur og utfordringer
-Lærer Tove Braathen kom, etter 36 år som lærer, med en bok om foreldre, der hun påpeker at mange foreldre er både umodne og rastløse og på mange måter forsømmer sine barn. Tidsklemma er en reell faktor som kan gå ut over de minste.
-Bioteknologien utvikler seg i raskt tempo og kommer med nye muligheter. Mange av disse mulighetene kan ha problematiske konsekvenser. Sæddonasjon, eggdonasjon eller surrogati er et noen eksempler som kan ha store konsekvenser for de barna som kommer til verden på en slik måte. Men hvem tenker på barna og barnekonvensjonen når det gjelder voksnes ønske om barn?
-Seksualiseringen i samfunnet har pågått over lenge tid. I 2007 kom en rapport fra den amerikanske psykologi-foreningen (ved Eileen Zurbriggen) som påpekte og advarte mot de negative konsekvensene av seksualising av jenter. I dag, 10 år etter, er seksualiseringen gått enda lengre, med lett tilgang til pornografisk materiale og ukritisk spredning på sosiale medier. Resultatet er en seksualisert kultur. Aftenpostens sexolog, Nanna Klingenberg, roser likevel unge som eksperimenterer med sex. NRK sender sex på TV i programmet «Line fixer kroppen». Samtidig er politiet bekymret over en seksualisert ungdomskultur. På toppen av det hele lages en barnebok (av Gro Dahle) om pornografi, til bruk i barnehagen, for å venne de unge til sex. «Det er ikke så farlig at barn ser porno» sier hun. Kan alt dette være en ønskelig utvikling?
Metoo-kampanjen har nettopp gått over verden som en oppryddings-aksjon mot seksuelle overgrep som har blitt begått gjennom mange år. Men om den seksualiserte kulturen man finner blant mange unge i dag får utvikle seg videre, så vil metoo-kampanjen ha lite å stille opp med.

Normer og rammer
Populære ord i dag er likestilling, frihet, rettigheter, demokrati, toleranse osv. Ordene og begrepene er gode, men spørsmålet er om vi ville levd i et paradis om vi skulle styre bare etter dem? Antakelig ikke. Omsatt i trafikken ville det føre til det rene kaos.
Et byggverk trenger noen bærende konstruksjoner. En av bærebjelkene i et samfunn er rett og slett; det samvittighetsfulle mennesket, det ansvarlige mennesket som setter sin samvittighet høyere enn å bare nyte sin frihet. Dette er en vertikal bjelke. Bærebjelke nummer to er forholdet mellom mann og kone. Dette sikrer trygghet i familien, det gir gode oppvekstvilkår for barna og skaper kontinuitet fra generasjon til generasjon. Dette «samfunns-huset» hviler i stor grad på disse bjelkene.
Den britiske historikeren Arnold Toynbee beskrev veksten og forfallet til 23 sivilisasjoner og konkluderte med at de dør ikke av mord, men av selvmord. Det er lett å tro at krig er det verste som kan ramme et land, men historien viser at et samfunn like gjerne kan visne innenfra.

thumb Nytt Microsoft PowerPoint PresentationEn ny amerikansk bok med tittel «Hillbilly Elegy» av J. D. Vance snakker om akkurat dette. Boken kom for et par år siden og ble en bestselger i USA. Den omtaler forfallet i en del av det amerikanske samfunn og legger stor vekt på kulturen i hjem og familie.
Uansett hvordan et samfunn måtte utvikle seg så sier sosiologen Margreth Meade at «familien kommer alltid krypende tilbake».
Som sagt så er det populært å snakke om likestilling, frihet og rettigheter. Men for å opprettholder sosial «bærekraft» trenger vi noe mer enn dagens mantra om frihet. Vi trenger å komplementere det med moral, ansvar, forpliktelser, standard, normer og prinsipper. Dette vil bidra til en god sosial infrastuktur som vil sørge for god flyt i «samfunns-trafikken».


Konsekvenser
Det finnes en bekymringsfull utvikling innen seksuallovbrudd.SSB rapporterer om over 7.000 anmeldte slike lovbrudd i 2016. Det er over en dobling siden 2003. I hele denne perioden har det vært en økning i statistikken. Tallene for 2017 viser fortsatt økning. Hvorfor skjer dette? Hva kan konsekvensen bli?

thumb Nytt Microsoft PowerPoint Presentation.2Sosiologen dr. Joseph Unwin var i sin tid en tilhenger av Freuds  teori om at mennesker blir nevrotiske ved å undertrykke sine seksuelle behov. Han begynte sine studier av kulturer for å få bekreftet sin teori. Men det interessante var at han kom frem til motsatt konklusjon.

De samfunn som praktiserte monogami var de som hadde best utvikling og velstand, sa han. Han forklarte også at etter at et samfunn blir velstående blir det stadig mer liberalt ifht til seksualmoral. Med en slik utvikling vil samfunnet miste sitt samhold, energi og drivkraft. Om dette når et visst punkt så vil utviklingen være irreversibel, var Dr. Unwins dystre konklusjon. La oss håpe at vi ikke er kommet dit ennå.


Håpet
Vi må alltid håpe. FNs utsagn om at familien er samfunnets grunnenhet, må tas på alvor. Hvorfor ikke opprette et Familieforskings institutt. Vi forsker på både kjønn og sex. Men det er i familien alle forhold skal komme sammen og fungere. En løsrevet sexforskning eller kjønnsforskning er ikke nødvendigvis til hjelp for å skape trygge familier.

De er også grunn til å etterlyse et Familiedepartement. I dag heter det Barne- og Likestillingsdepartementet. Men hvor er fokuset på foreldrene og hvor er departementet som skal ta vare på familien? I følge menneskerettighetene har familien krav på statens beskyttelse. Men hvor er det blitt av departementet som skal gjøre det?

Tilslutt, som sluttappell, det er nyttig og sunt å tenke mer familie og ikke bare individ. «No man is an island», heter det. Vi må forstå familieenheten og hvordan den fungerer og ikke tro at vi kun lever som isolerte individer.
Et koreansk ordtak sier «når det er fred i familien er alt vel». Det kan være noe å reflektere over. 

speakers and staff