Religion er ment å være en vei til fred, men knyttes ofte sammen med politiske og nasjonale interesser og blir dermed ofte en del av konflikten.
Spørsmålet om religion kan spille en relvant rolle for fred i Midtøsten er svært aktuelt. I så fall, hvordan kan religion være en konstruktiv part i prosessen? Og hva kan religion bidra med?

På FNs internasjonale fredsdag ble disse spørsmålene kommentert i en markering i Grønland kirke torsdag 18. september under temaet "Religionens bidrag til en fredelig verden".

100 dager før FNs internasjonale fredsdag kom generalsekretær Ban Ki-moon med en global oppfordring om å stå sammen som én familie, og å vise solidaritet med individer, familier og nasjoner som lider under dagens brutale konflikter. Han uttrykte også håp, ved å vise til at historiens konflikter tar slutt og forsoning kan skje. Og han oppfordret til en markering av den internasjonale fredsdagen over hele verden, ved å feire menneskehetens mangfold og styrken ved å stå sammen i enhet.
Panelet  Kopi


De voldsomme konfliktene vi har vært vitne til de siste ukene og månedene i hele Midtøstenregionen gjør temaet spesielt relevant. Vi ser her at religionen er vevet inn i konfliktene på en svært negativ måte, der religionen ofte brukes for skape fiender og fremme vold.

Men religion kan og bør være det diametralt motsatte. Det var kveldens tema. Hvordan religion kan bli en konstruktiv kraft for fred, er et spørsmål vi er nødt til å finne et svar på.

Møteleder Steinar Murud, generalsekretær i Universelt fredsforbund, ønsket velkommen med noen ord om historien bak fredsdagen. På bakgrunn av sommerens tragiske konflikter uttrykte han sin personlige følelse for dagen slik; om det noen gang skulle være behov for en slik dag, så var det nå!

thumb Per Albert Ilsaas  Kopi

Per Albert Ilsaas, seniorrådgiver i seksjon fred og forsoning i utenriksdepartementet og første taler i kveldens panel, ga en god redegjørelse for regjeringens engasjement i forhold til religiøs dialog.

Ilsaas snakket om fred som en forutsetning for all positiv utvikling og om hvordan religiøs dialog kunne være med å forebygge konflikter.

Departementet støtter en rekke dialogprosjekter, ofte indirekte ved å sponse frivillige organisasjoner som er involvert på dette feltet.
Konflikten i Irak og Syria ble nevnt. Selv om det ikke er en ren religiøs konflikt så er religion en betydelig dimensjon i konflikten og det er nødvendig å ta denne dimensjonen i betraktning.

Å få de religiøse lederen til å møtes kan virke konfliktdempende. Og de abrahamittiske religionene har mange tilknytningspunkter som kan gjøre dette mulig.

Et par utfordringer ble nevnt. For det første er dette en arena hovedsakelig dominert av menn. Det er en begrensning og gjør at departementet alltid ser på flere virkemidler for å fremme fred og forsoning.

En annen utfordring ligger i forholdet til partnere med et annet verdisyn enn en selv, slik ekstremister alltid har. Hvordan skal man forholde seg til dem? Realistiske vurderinger tilsier at dialog alltid vil være det beste, hevdet Ilsaas.

 

 thumb Panelet 1  Kopi

Yossi Somer, norsk israelsk filmskaper, snakket om nødvendigheten av ny tenkning rundt utviklingen i Midtøsten.
Somer snakket om konflikten i Midtøsten som et akkumulert resultat av vestlig kolonialisering gjennom flere hundre år.

Men han understreket at han ikke var ute etter å forsvare en spesiell politikk, men i stedet å finne respekt mellom de monoteistiske religionene i denne tiden da vi opplever en babelsk forvirring.

Somer tror at en bedre forståelse mellom de abrahamske religionene er en nøkkel til å løse konflikten. Dette kan bare skje ved at det kommer inn i den religiøse undervisningen, hevdet Somer. Dette kan bidra til en sunn (åndelig) atmosfære, der nye allianser kan skapes.

Han refererte også til tidligere president Perez fredsplan for samarbeid mellom israelere og palestinere. Om vi forandrer vår «hard disk» og tenker i nye baner kan utviklingen i Midtøsten snus til å bli en oase der mange kulturer kan møtes.  hele talen her..

thumb Lars Martin Dahl

Lars Martin Dahl, sokneprest i Gamlebyen og Grønland kirke, og vertskap for kveldens program, tok for seg temaet teologi og praksis.

Han poengterte at en dessert kan se fin ut, men det er først når man har smakt på den at man kan si om den er god eller ikke. «The proof is in the pudding», som man sier på engelsk. Denne metaforen kan godt brukes på religion; ordene kan være fine, men det er i handlingene at «desserten kan smakes».

Enhver kirke er forpliktet til å arbeide for fred. Det er sentralt i teologien å elske selv sin fiende.
I det gamle Hellas ble en vis mann definert som en person der tenkning og handling var ett. Med en slik målestokk kan vi stille oss selv spørsmålet om man se fred i det jeg gjør? Vi må handle slik vi tenker og sier.

Om vi ikke lever slik vi tenker, eller om vi ikke får våre menigheter til å arbeide for fred så har vi sviktet, påpekte Dahl.

Han sa at trossamfunnene kunne få folk sammen på en helt annen måte enn politikere kan. De kan bygge tillit mellom hverandre som mennesker. Han refererte til jøden Shylock (fra Shakespeares Kjøpmannen i Venedig) som sa «jeg blør når jeg blir stukket». Alle blør når vi blir stukket - vi er alle mennesker. Vi må lære å kjenne hverandre.

I områder med konflikt må religiøse ledere stadig vurdere seg selv og spørre; skaper vi fred? Deretter må man si fra når noen taler hatsk og videre må man arbeide for at mennesker av alle bakgrunner kan møtes. Dahl avsluttet med det kjente sitatet til Martin Luther King jr.; "We must learn to live together as brothers or persih together as fools".

thumb Hanin Al-Rubaye 1

Hanin Al-Rubaye, norsk irakisk muslim og en av initiativtakerne bak demonstrasjonen No 2 ISIS den 25. august.
Hanin talte over temaet dialog og fordommer. Hun sa at uavhengig av religion så er vi alle like. Vi har alle de samme behov for trygghet, sikkerhet og muligheter for utvikling.

Men til tross for dette finnes mange fordommer. Hun snakket om hvordan hun selv overvant egne fordommer i møte med en israelsk student. Møtet med den israelske studenten, og samtalen mellom dem gjorde at de ble kjent med hverandre som mennesker, de så hverandre i et nytt lys. Det fikk fordommene til å forsvinne.

All burde lete etter det de ikke kjenner, for å bli kjent med det og overvinne fordommene.
Demonstrasjonen 25. august var historisk. Troende fra mange muslimske bakgrunner samlet seg. Selv om de kan ha ulike oppfatninger så samlet de seg om fred og mot ekstremisme.
Som en forklaring på at det kan være flere veier frem til samme må, trakk Hanin frem et eksempel som en deltakere brukte; både 4+1 er 5 og 2+3 er 5. Vi må ha respekt for hverandre.

Hanin snakket om hvor viktig dialog er for å bli kjent med hverandre og overvinne fordommer. Koranen lærer at vi er alle skapt av Gud og den oppfordrer oss til å være rettferdige overfor hverandre. Respektfull dialog er en god og nødvendig måte for å bryte ned fordommer, og lære å kjenne hverandre som mennesker.

thumb Hatef Mokhtar2

Hatef Mokhtar, redaktør i nettavisen The Oslo Times kommenterte forholdet mellom religion og menneskerettigheter.

Han henviste til UNESCOs konstitusjon som sier at «krig begynner i menneskers sinn». Og religion, som nettopp befatter seg med menneskets sinn, er en vei for å bygge slik fred i sinnet til mennesker over hele verden.

Men vi har en utfordring i dag i form av ekstremisme som ødelegger åndelige verdier. De bruker religion for å oppnå makt. Dette er den største utfordringen i dagens verden, hevdet Mokhtar.
Alle mennesker har rettigheter. Å arbeide for å forsvare menneskerettighetene kan bringe oss sammen. Alle religiøse ledere må praktisere fred, kjærlighet og respekt overfor sine tilhengere.
Og overfor ekstremistene, enten det er Taliban eller andre, må de snakke med dem. Det er ingen annen vei. Du kan ikke tvinge dem til å bli enige med deg.

Religiøse ledere har mulighet til å overvinne ekstremisme
«Jeg har lært i Islam at vi først og fremst er mennesker», tilhørighet til religion, nasjon, rase kommer i andre rekke. Om man ikke respekterer menneskerettighetene så kjenner man ikke Islam, sa Mokhtar.
Hvis det ser ut til være en avstand mellom religion og menneskerettigheter så la menneskerettighetene komme først, avsluttet Hatef Mokhtar.

thumb Steinar1

Steinar Murud snakket om temaet «Én Gud - mange religioner». Han stilte spørsmålet hvorfor trenger vi religion? Og svarte; fordi vi trenger Gud.

Slik våre fysiske liv nødvendigvis må forankres i naturens gitte forutsetninger; i form av naturlover osv., må vi åndelig sett forankres i Gud ved å leve etter de universelle prinsipper og verdier i tilværelsen.

Kompromisser, enten det er på det fysiske eller åndelige plan, har ofte ført galt avsted.
Imidlertid så tror alle de tre monoteistiske religionene på én Gud. Hvorfor er det da ofte konflikter mellom dem?

Murud svarte at de i mange tilfeller har forskjellig oppfatning av Gud. Det er lett å tro at ens egen oppfatning er den rette og at andre tar feil. Da kan lett de andre fremstå som fiender. Men kan noen ha monopol på Gud?

Murud viste til bibelverset som sier; «For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige». Gud er for alle.

thumb Torhild Nigar 1

Og han henviste til Koranen som uttrykker det slik; «God forgives all sins; for He is Oft-forgiving, Most Merciful». Gud bryr seg om alle mennesker.

Og han leste et sitat fra fredsforbundets grunnlegger; «God, the Creator of all things under the sun, is the true parent of all humanity. He is not a parent in the parochial sense, existing only for a certain religion, a certain race, or the residents of a certain region. You may call Him by any name, be it Jehovah, Allah, or any other. What is important is that He positively exists and lives as the true parent of all people.»

Disse tekstene utgjør en åndelig «hjemmel» som viser at Gud er Gud for alle verdens 7 milliarder mennesker.

Religionens oppgave bør være å lære bort hvordan vi kan se på hverandre slik Gud gjør; se på hverandre med Guds øyne. Det vil skape en atmosfære som gjør krig umulig og gjøre utviklingen av himmelen på jorden mulig.

Etter en runde med spørsmål og kommentarer ble møtet avsluttet med sanger av Torhild Nigar. Siste sang var skrevet av Torhild Nigar selv og hadde tittel «I evighet». Sangen ble i sin tid nummer to i den internasjonale Melodi Grand Prix finalen i 1996 fremført av Elisabeth Andreasson.
Sangens tema om kjærlighetens evige vesen skapte en meningsfull avslutning på fredsdagen 2014.

Fra galleriet  Kopi  Kopi

 

 Tekst: Steinar Murud
Foto: Arne Henning Grønlien

Se video fra fredsdagen. Video: Ahmad Al