1994 var FNs Familieår, og dette er den 25te markeringen av FNs familiedag. De er gått mange år, men markering av dagen er stadig like aktuell.
Vi har alle familierelasjoner å ta vare på. Alle støter på utfordringer. Familieforholdene påvirker familiemedlemmene og har ringvirkninger i samfunnet. Temaet berører oss alle.
Under årets tema, «Familien som samfunnets grunnenhet – hva innebærer det?», ble både familiens utfordringer og velsignelser presentert.
Vi fikk høre erfaringer om hvordan familien kan være både en himmel og helvete.
Møteleder ønsket de 30 deltakerne velkommen og uttrykte takknemlighet for at vi igjen kunne bruke auditoriet i Diakonhjemmet Høgskole til kveldens markering.
Fire talere bidro til kveldens program.
Oddvar Forsberg, samfunnskontakt for Jesu Kristi Kirke av De Siste Dagers Hellige i Østfold, snakket om «Familien - livets helligdom».
Forsberg beskrev først ordet helligdom som en egenskap ved personer, steder eller handlinger, knyttet til en guddom som er religiøst opphøyd og ikke hverdagslig. Adjektivet hellig kan betegne noe ukrenkbart og umistelig som ikke må vanæres, men må behandles med ærefrykt og respekt. I en generell betydning sikter ordet helligdom til et sted for tilbedelse, eller Guds bolig.
-I 2006 så talte daværende pave om samme emne og han kalte den tradisjonelle familien for livets helligdom. Han sa at det var en fundamental og uerstattelig forutsetning for oppdragelse av barn, for samfunnets velbefinnende og den materielle velstandsutvikling for en nasjon.
Forsberg mente Paven også kunne lagt til at den moralske og åndelige utvikling både av individer og samfunn best vil kunne skje gjennom sterke familier. Det betyr at hjemmene skulle være et sted for utvikling av personer og personlig karakter.
Forsberg presisert videre at vi er alle født med en gitt personlighet, men selve karakteren må bygges gjennom livet vi lever. Dette krever vår bevissthet. Intet kan bygges ubevisst.
-jeg har mange venner som ikke har vært så heldige som meg, men som har giftet seg flere ganger, med barn her og barn der. Det blir komplisert. Det er mye bedre med en viss orden. Den måte det jordiske liv blir skapt på er guddommelig forordnet. Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og oppdra sine barn. Foreldre har en plikt til å oppdra barna i kjærlighet og rettferdighet, og til å dekke deres fysiske og åndelige behov. Lærer man dette i en familie er det lettere å ta vare på sine naboer og venner.
-Barn har rett til å bli født innenfor ekteskapets bånd og bli oppdratt av en far og mor som hedrer ekteskapsløftene med full trosskap. Lykke i familien oppnås med størst sannsynlighet når den er grunnlagt på Jesu læresetninger og sosiale verdier. Det gir tilhørighet for barna og gir sterke og gode samfunn, sier Forsberg.
-På mange måter kan familieenheten i samfunnet sammenliknes med celler i en kropp.
-En eller flere celler som fungerer dårlig svekker det organet som cellene er en del av. Syke celler opererer på egen hånd, utenfor fellesskapet, og kan etter hvert bli til skade for kroppen, i overført betydning samfunnet.
Forsberg avsluttet med et teologisk perspektiv og sa:
-Gud vil at hans barn skal komme hjem til himmelens herlighet. Derfor ga Herren nøklene til himmelen til Peter med ordene «det du binder på jorden er budet i himmelen, det du løser på jorden er løst i himmelen».
Det betyr at ekteskapet og familie er noe som er hellig og som skulle vare evig, sa Forsberg tilslutt.
Ragnhild Bjørnebekk, forsker på temaet vold og rus, ved Politihøgskolen, snakket over temaet «Familien som samfunnsressurs»
- De fleste risikofaktorene for å utvikle seg negativt i vårt samfunn i dag, de ligger i familien, sa Bjørnebekk.
Hun sier at det er funnet mellom 70 og 80 risikofaktorer for å utvikle vold. Disse faktorene ligger på ulike nivåer i samfunnet. Noen er på samfunnsnivå, som kalles for strukturelt nivå. Noen er på et mellomnivå, mellom samfunn og lokalmiljø, slik som bl.a. skole, lokalmiljø, fritidsmiljø. Og resten er på mikronivå som er individet, familien og nære venner av barnet.
-I Norge er nesten alle risikofaktorer på samfunnsnivå fjernet. Det er noen igjen, men ikke mange. Vi har et velfungerende velferdssamfunn som tar vare på de fleste. Det er noen unntak bl.a. knyttet til media (sosiale media), men stort sett er Norge et velfungerende samfunn, blant de beste i verden.
-På mellomnivå utgjør mobbing en risikofaktor som kan føre unge mennesker i en uheldig retning.
-Forhold i familien representerer som nevnt de viktigste årsaker for å utvikle seg negativt. Kaos i oppveksten fører lett unge mennesker ut av kontroll. Mange har hatt mange familieoverganger og har flyttet fra sted til sted. Mange har flyttet fra barnevernet. En far som finner seg nye samboere og flytter mye skaper en utrygg situasjon for barna. I Bjørnebekks studier er det svært få av de som er ute av kontroll som ikke har flyttet fra sted til sted.
-Et annet forhold som spiller inn er foreldrenes oppdragerstil. Foreldre med en «laissez faire» stil, som godtar alt og ikke bryr seg så mye er også en medvirkende årsak til at barn kommer ut av kontroll. Foreldre som involverer seg i skole, barnehage, idrettslag, lokalmiljø etc har stor betydning for barnas positive utvvikling.
I motsetning vil også en veldig autoritær oppdragerstil kunne ha tilsvarende konsekvenser; med barn som faller utenfor og mister fotfeste.
Bjørnebekk fortalte at hun er invitert til å tale på et politisk møte der temaet er at fattigdom er en årsak til vold. Men hun sier vi må se på årsakene til årsakene. Å ha dårlig økonomi fører ikke umiddelbart til vold. Det må være flere forutsetninger til stede. De som er trygdet på grunn av sykdommer som ikke gjør det problematisk å ta seg av barna, gjør det bra. De som er trygdet på grunn av rusproblemer eller psykiske problemer, som gjør det mye vanskeligere å ta seg av barna, vil ha større problemer. Det er ikke bare å tilføre penger. Vi må gjøre noe med den situasjonen som disse foreldrene er i, sa Bjørnebekk.
Jan Harsem, tidligere leder for kampanjen Nordisk nettverk for ekteskapet, snakket om «ekteskapet – bærebjelken for familie og samfunn»
Av ytre faktorer hevdet Harsem at vi har verdens beste lover (f.eks. lov om kommunale omsorg og helsetjenester) for å tilrettelegg for at familier kan fungere bra.
I 2007 kom det en høring om utkast til reformen felles ekteskapslov. Harsem hadde ingen personlig forargelse over at andre ville velge andre samlivsformer enn det tradisjonelle. Men han savnet en god offentlig debatt om reformen. Det var to fronter, den ene var opptatt av det moralske perspektivet, den andre hadde fokus på "slutt på diskriminering". Mangel på debatt om de dypere komplekse problemene, om barnekonvensjonen, deregulering av språk rundt familie, kjønn og ekteskap, var et demokratisk problem.
Denne debatten har ikke blitt enklere. Pridebevegelsen snakker om mangfold og inkludering, men den dypere adendaen bakenfor fortjener større oppmerksomhet.
I 2009 ble en rekke lover endret. Ekteskapsloven ble endret. Partnerskapsloven opphevet. Adopsjonsloven fikk endringer. Bioteknologiloven åpnet for assistert befrukning til to kvinner som lever sammen. Begrepet medmor ble innført. Der det er en medmor sier loven at det ikke er en far. For første gang har Stortinget vedtatt en paragraf, Barneloven 4a, der det er kriterier for når et barn ikke har en far.
Harsem etterlyser igjen kritikk over at ingen media har satt søkelys på Barnelovens paragraf 4a, som ble vedtatt i Stortinget i 2008 og satt i kraft i 2009.
Harsem snakker om at den deregulering vi har sett på mange områder slik som på boligmarked, finansmarked og i mediene, nå også omfatter våre begreper om og forståelse av familie, kjønn, ekteskap og foreldreskap. Han mener det vi ser er en begynnelse på ytterligere endringer. Nylig kom lov endring av juridisk kjønn, som nå bare krever utfylling av et skjema fra Folkeregisteret for å bli gjennomført. Igjen etterlyser Harsem en større kritisk vurdering, særlig fordi dette nå påtvinges hele samfunnet.
-Vi burde ta mer på alvor den utviklingen vi har i den vestlige verden, oppbruddet fra en tradisjonell forståelse av familie. Det er en mann og en kvinne som skaper liv. Det burde i seg selv være en konstituerende basis. Så kunne man ha bred aksept og toleranse for andre måter å innrette seg på, uten å ha ambisjon om å regulere alt på samme måte, sier Harsem.
-Mange utfordringer vil nok komme. Vårt verdigrunnlag vil nok i stor grad avgjøre hvilke standpunkt mennesker inntar.
Oppsummert så konkluderte Harsem med tittelen i innlegget; at ekteskapet utgjør en bærebjelke for familie og samfunn.
Steinar Murud, leder i UF snakket om «familien som en universell enhet»
Murud åpnet med å snakke om vår 17. mai-feiring. Det er en stor dag for oss, men for alle andre nasjoner så er 17. mai ikke annet enn en hvilken som helst annen hverdag.
Men Familiedagen, er noe alle verdens mennesker potensielt kunne feire, fordi den angår hver og en av oss. Og han visjonerte om at kanskje kan det også bli slik en dag, at hele verden vil ha en felles internasjonal Familiedags-feiring, på linje med vår 17. mai-feiring. Det kunne bidra til global forbrødring og bygge bro mellom ulike kulturer.
-Men slik er det ikke. Familien er for mange så «alminnelig» at man knapt tenker over det. Men hva er mest verdifullt for oss? Hvem er det vi har bilde av i lommeboken? Det er ikke staten, men ektefelle eller barnebarn. Både stat og familie er viktig, men familien er nærmest.
-17. mai-taler gir alltid en påminnelse om viktige verdier som vi ikke må ta for gitt. Verdier som hver generasjon trenger å minnes om.
-Som en parallell vil en årlig familiedagsmarkering være en god påminnelse om de verdier som familien representerer. Vi kan ikke ta harmonien og kjærligheten for gitt. Enhver må yte noe, ellers kan gløden slukne. Det må hver generasjon lære.
Murud stilte også spørsmålet hvordan vi definerer familien. Og svarte slik:
-Det hele begynte med en mann og en kvinne. Det maskuline og det feminine i to forskjellige skikkelser. Hver for seg er de individer. Sammen blir de et utfyllende, komplementerende, par som kan gi nytt liv til barn og en ny generasjon. Her ligger kjernen i enhver familie. Dette er den universelle enheten; selve samfunnets grunnenhet, som alle familie-former er bygget rundt.
-Men omkring dette utgangspunktet finnes mange variasjoner; det finnes storfamilier med mange barn, med kanskje onkler og tanter; vi har selve kjernefamilien med foreldre og barn; vi har 3 generasjonsfamilier med besteforeldre inkludert; noen kulturer har familier med flere koner; noen blir enker; og noen enkemenn når partneren faller bort; noen blir skilte og aleneforeldre etc. Men selve utgangspunktet i det hele, er det samme. Mor og far og deres barn, dette er kjernen og begynnelsen.
- Familien er en universell enhet, en bærekraftig enhet som vil fungere for all evighet. Nye generasjoner vil følge, den ene etter den andre. Det er en enhet som gir identitet, den representerer en evig verdi. Den er som en skole som former mennesker til et eget selvstendig liv.
I 17.mai-spirit avsluttet Murud innlegget med et hipp, hipp, hipp hurra for familien som en universell enhet - vår grunnenhet i samfunnet!
Innleggene ble etterfulgt av panelsamtale og spørsmål fra salen.
Siste post på programmet var forfriskninger, kaffe, te (for de som ikke fulgte Ramadan) og sosial mingling.
tekst: Steinar Murud
foto: Ole Toresen
