For samhold, mot polarisering og for felles verdier

FNs oppfordring om å gjøre 2020 til et år der vi kommer sammen for å diskutere hvordan vi kan skape en bedre fremtid for alle er høyst aktuell…

  I samarbeid med moskéen Central Jamaat E Ahle Sunnat organiserte Universelt Fredsforbund en markering av FN dagen torsdag 22. oktober. 2020 er 75 års jubileum for FN og på deres hjemmeside er det en oppfordring om at «2020 må bli et år der vi kommer sammen for å diskutere våre prioriteringer som én menneskehetens familie og hvordan vi kan skape en bedre fremtid for alle»

Innenfor denne rammen var vårt tema for kvelden «for samhold, mot polarisering og for felles verdier»

Møteleder Steinar Murud ønsket velkommen og introduserte imam Awais Malik til en resitasjon fra Koranen før programmet begynte

Moskéens imam Syed Nehmat Ali Shah uttrykte et ønske om at vi alle kunne samle oss om kveldens tema i form av en felles uttalelse. Under henvisning til UNESCOs erklæring om prinsipper for toleranse fremmet han et forslag om enighet om at det ikke skal forekomme diskriminering eller rasisme i vårt samfunn, uansett hvilken religion man måtte tilhøre.

Han snakket også om ytringsfrihet som en grunnleggende verdi, men presiserte at sammen med den må man vise respekt for andres tro og religiøse symboler. Ytringsfrihet og respekt må gå hånd i hånd.

Videre tok han opp verdien av dialog og kommunikasjon, for å lære hverandre å kjenne og for å komme frem til fredelig sameksistens.

Og til sist nevnte han betydningen av å snakke med rette vedkommende. Ønsker du å forstå islam så snakk med imamen og ikke med utenforstående. Snakk med de rette personene.

Imam Ali Shah foreslo å samles om disse punktene og å komme med en felles uttalelse:

1. Ingen diskriminering eller rasisme basert på religion.
2. Respekt for religiøs tro og ytringsfrihet bør gå hånd i hånd.
3. Vi bør fortsette med dialog.
4. Be profesjonelle personer om informasjon om en religion.

Michael Gritzman, styremedlem i Det Mosaiske Trossamfunn, mente at å snakke om menneskeheten ville være et godt tema på selve FN dagen. Og for å forstå menneskeheten er det verdt å gå tilbake til selve skapelsesberetningen.

Starten var ikke god. Den en broren dreper den andre. Gud kunne ikke gjøre noen ting med det. Gritzman tenker på dette som en symbolsk historie der to parter, helt fra starten, ikke har klart å bli enige og skape fred gjennom samtale.
Dette var begynnelsen og slik har det vært gjennom hele vår historie.
Men hva kan vi lære av det, slik at vi ikke gjentar feilen fra første generasjon?

En viktig lærdom er budet om nestekjærlighet. Om å elske sin neste som seg selv.
Men Gritzman henviser til et prinsipp som antakelig er enda større. Det er at vi er skapt i Guds bilde.

Vi er alle Guds skapninger og burde kunne se hverandre på denne måten. Hvis vi klarer å forstå dette, burde vi også praktisere det, når vi som religiøse mennesker skal samarbeide og snakke sammen og forsøke å jobbe mot de mål som er satt opp for FN-dagen, slik imamen nevnte i begynnelsen.

Hvis vi klarer det hver eneste dag, hver gang vi møter et annet menneske, så vil det også gi FN-dagen et religiøst og godt innhold og håp for fremtiden.  
  

Jagdish Kaur, styremedlem i Gurduara Sri Guru Nanak Dev på Alnabru, følte seg privilegert over å kunne representere sikhtempelet og for første gang å kunne besøke en moské.

Jagdish Kaur fremhevet at FNs prinsipper er i tråd med sikhismens grunnlære, slik som beskyttelse av de svake i samfunnet, likestilling og rettferdighet.

Hun nevnte også prinsippene «Kirit Karna» som handler om å utføre ærlig arbeid og «Vand Ke Chakna» som handler om å dele med andre, enten det er i form av tid, godhet eller velferd. Hun nevnte også tjeneste, «seva» eller frivillig arbeid, som alle i sikhismen er påbudt å gjøre.

Andre prinsipper er velferd og fred, å be for alle hver dag. Alle deres bønner avsluttes med ordene «Sarbat da bhala» som betyr «Må din nåde bringe fremgang og lykke til alle i verden!»

Hun nevnte også toleranse og å være givende, tjenende. Det gjør slutt på ens ego og gjør at man føler seg verdifull. Det er viktig å gjøre for andre akkurat som man gjør for sine egne.

Jagdish Kaur pekte på at hovedårsaken til brudd på menneskerettighetene skyldes det enkelte menneskets uvitenhet. Innsikt i guddommelig sannhet vil hjelpe mennesker til å forstå hverandre bedre og hun belyste det med et sitat fra deres hellige bok Sri Guru Granth Sahib:

«Liksom duften finnes i blomsten, og speilbildet finnes i speilet, således finnes Gud i hver sjel. Søk ham derfor i ditt indre.»

Først når mennesket er i harmoni med sitt indre, vil det bli i stand til å skape harmoni rundt seg. Gjensidig respekt og åpenhet for andre mennesker er essensielt. Da vil diskriminering på grunn av kjønn, kaste, religion, hudfarge, status, nasjonalitet eller språk kunne bli borte. Realisering av menneskerettighetene går derfor ifølge sikhismen gjennom menneskets hjerte.

Jagdish Kaur avsluttet med at det er viktig at vi lytter til hverandre og blir enige om hva som skaper konflikt. Årsaken til problemet i dag, er at vi ikke vet så veldig mye om hverandre. Det er viktig med innsikt i alle religioner. Vi må sitte rundt samme bord og snakke sammen.

Senaid Kobilica, leder for muslimsk dialog nettverk
Kobilica snakket om ekstremisme og ytringsfrihet, og kommenterte spesielt den nye handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer.

Kobilica var med på lanseringen av handlingsplanen, der både Erna Solberg og andre statsråder var tilstede. Det viktigste signalet med planen er at regjeringen ikke tolererer hat mot muslimer og vil motarbeide det aktivt.

Det er første gang en slik handlingsplan lanseres, også i Europa. Men det viktigste ikke hva som står i teorien, men hva som utføres i praksis, sa Kobilica.

-Blant oppfølgende praksis er det viktig å jobbe med vår yngre generasjon. Det vi bør gjøre er å satse veldig mye på at den yngre generasjon, på vår side, får god kunnskap. Kobilica er overbevist om at mange ikke vet veldig mye om sin religion. Mange kommer til moskéen og ber, men har helt overfladisk kunnskap om islam.

-Det er alltid individer som prøver å skape trøbbel i møte med ekstremisme. Om man går tilbake til profeten, som ofte var utsatt for angrep og hån, så svarte han aldri på samme måte. Han svarte på helt motsatt måte og vant mange hjerter. Dette må vi gjøre i dag også.

Kobilica sa at det ikke lett å være klok i denne situasjonen, i møte med ekstremisme. Han henviste til et møte på Litteraturhuset nylig, der en representant for politiet fortalte at selv de har problem med å bestemme og si hvor grensen går.

Ledere og imamer må gi gode råd og si: «Ikke dra til demonstrasjonen! Dere bør ikke dra dit, for vi vurderer situasjonen som helhet.» Men ingen kan likevel ha kontroll.

For øvrig er det viktig, er at den andre siden bør vite mer om islam. Riktig kunnskap og forståelse vil bidra til å dempe polariseringen, sa Kobilica..

I tillegg spiller media en viktig rolle. Sosiale medier er vanskelig å kontrollere. Men en god dialog med mainstream media, med TV og med aviser, kan være en god vei å gå.

Tilslutt, det snakkes så ofte om ytringsfrihet, det ønsker vi, men også religionsfrihet.    

Martha Bivand Erdal, representant for Oslo katolske bispedømme i Samarbeidsrådet for tro og livssynssamfunn.

Erdal tok utgangspunkt i pave Frans´ nylig utgitte bok «Fratelli tutti» som betyr «alle sammen brødre». I dette pavelige skrivet snakker paven mye om vårt ansvar overfor hverandre som mennesker. Individualisme har sine begrensinger. Vil det være en ressurs om hvert individ tenker på sine egne individuelle mål? Nei, vi har alle et ansvar for hverandre, sier paven

Historien om den barmhjertige samaritan illustrerer dette godt. Historien om den skadde mannen som ligger i veikanten mens mange mennesker går forbi, enten av mangel på medfølelse eller frykt for å involvere seg, inntil den barmhjertige samaritanen kommer og hjelper ham. Pave Frans´ spørsmål er hvem er du i denne fortellingen? Er du den som går forbi, eller er du den som rekker ut en hånd?

Pavens spørsmål kan like gjerne gjelde ditt personlige liv, men kan like gjerne være relevant for globale forhold slik som politiske, sosial og økonomisk urettferdighet.

Erdal forteller at paven utdyper dette med beskrivelsen om at dagens «mørke skyer over en lukket verden» må møtes med gode møter mellom mennesker. Vi må ta oss tid til hverandre, til å bli kjent med hverandre og forstå hverandre. For vi er alle en del av den samme menneskeheten. Uten dialog vil vi fortsatt oppleve fragmentering, polarisering og hat.

Paven snakker ellers i boken om nødvendigheten av å «puste inn historien»: folkemordet på Balkan, slaveriet, etterdønniger etter kolonitiden. Alt dette må adresseres og løses opp.

Boken avslutter, ifølge Erdal, med at løsningen nettopp er dialog, i alle mulige konstellasjoner. Slike «gode møter» mellom medmennesker, enten det er å prate med naboen, dele et måltid e.l. er selve medisinen mot splittelse og konfrontasjon som vi veldig ofte ser i dagens verden.

Erdal avslutter med en hilsen fra biskopen, som ikke kunne være tilstede, men veldig gjerne skulle ha vært det.

Pulendran Kanagaratnam, tidligere styreleder i Norges Hindu kultur Senter:

Pulendran henviste til at vi, i dette FNs 75 års jubileum, er vi inne i en periode med omfattende bærekraftsmål for samhold, inkludering, mot fattigdom og for fred. Målet er å nå dem innen 2030.

Vi står overfor store utfordringer. Tall fra FN (2018) viser at 70 millioner mennesker lever som flyktninger rundt om i verden. Det er en stor oppgave for oss å kunne å ta vare på alle.

Verdens helsesituasjon er preget av koronapandemien. I USA hevder presidenten at det er en menneskeskapt pandemi. Men det er i så fall ikke bare Covid-19 som er menneskeskapt. De fleste utfordringene vi står overfor nå, er menneskeskapte.

Likestilling mellom kjønnene er en viktig utfordring. Vi må samarbeide og bli enige om hvordan mann og kvinne kan leve sammen. Vi må prøve å påvirke samfunnet.

Som leder, enten det er i et trossamfunn eller i andre sammenhenger, er det alltid viktig at vi handler med god innsikt og kunnskap.

Fred og rettferdighet henger sammen. Gjennom demokratiseringsprosessen kan vi utvikle samfunn med mer rettferdighet og mindre favorisering. Men for å få til et bedre demokrati er det nødvendig med god forståelse mellom mennesker.

Vi har ulike religioner, men holdningene våre og prinsippene våre ganske like. På mange måter er det ikke stor forskjell på hinduer og muslimer eller kristne. Religionene er viktige, og det er nødvendig å utvikle et nært forhold mellom dem. Derfor er det viktig at vi kan møtes og jobbe sammen, sa Pulendran.

Steinar Murud, leder i Universelt fredsforbund, snakket om de tre prinsippene som gikk igjen på fredsforbundets konferanser: «interdependance, mutual prosperity og universal values». Altså gjensidig avhengighet, felles fremgang og universelle verdier.

Vi lever alle i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Det er nærmest som en sosial økologi. I det økologiske systemet vil det ha ringvirkninger om man endrer på noe. På tilsvarende måte henger verden sammen. Vi er alle vevet sammen i et uløselig skjebnefellesskap og jo før vi innser det, desto bedre. Den gylne regel er god å følge her.

Felles fremgang er vårt andre prinsipp. Alle liker vinn- vinn situasjoner. Altså handlinger som er til fordel for begge sider. I det øyeblikket den ene parten beriker seg på bekostning av den andre, vil det stoppe opp. God utvikling forutsetter at all handel, alle forhold, all utveksling må bygge på dette prinsippet.

Det tredje prinsippet handler om universelle verdier. Det finnes mange ulike kulturer, tradisjoner og religioner. Men på tvers av alt finnes det universelle verdier som vi alle er omfattet av og som ingen kommer utenom. Men altfor ofte kommer ulikhetene i veien. Og altfor ofte blir vi forblindet av dette og overser at bakenfor de ytre ulikhetene så er vi egentlig mennesker som deler de samme naturgitte og grunnleggende verdier og ønsker.

Murud snakket også om mangfold. Det kan være berikende, men kan også innebære klare utfordringer når det gjelder å skape et fellesskap på tvers av grensene.

Det kan være bra så lenge det bygger på samhold og enhet om felles verdier. Men uten dette samholdet så kan det lett utvikle seg negativt.

Om vi skal leve med mangfold så må enhet og samhold om våre felles verdier komme tydelig frem. På en slik plattform, hevder Murud at mangfoldet av kulturer vil kunne fungere godt.

I tråd med Imam Syed Nehmat Ali Shas introduksjon kunne alle som ville, undertegne en felles erklæring om samhold og mot diskriminering.

‘Tilslutt bød moskéen på deilig pakistansk middag.

                     Pakistansk middag                                     felles erklæring

Forsamlingen

Tekst: Steinar Murud
Foto: Peter Nordhagen