Hva er det beste i min tro i forhold til fred? Hvordan kan min tro bidra til fred? Det var spørsmålet representanter i ungdomspanelet berørte på FNs internasjonale fredsdag 21. september 2010.
Tankens betydning, vårt personlige ansvar, likeverd og behovet for en åndelig bevissthet var punkter som ble berørt av unge representanter fra ulike religiøse bakgrunner...
FNs internasjonale fredsdag
Tema: Fred, fremtid, ungdom og utvikling
Seminar i Islamic Cultural Center, Oslo, 21. september 2010
Omtrent 70 mennesker var samlet til kveldsseminar i moskéen til Islamic Cultural Center på Grønland for å markere FNs fredsdag 21. september. Temaet var fred, fremtid ungdom og utvikling. FN har erklært året 2010 som både et ungdomsår og et år for å bringe kulturer sammen. Et panel med unge mennesker fra ulike religiøse bakgrunner var en respons på dette.
Programmet åpnet med velsignelse fra Imam Mehboob Ur Rehman som resiterte fra Koranen. Moskéens generalsekretær, Najam Farhan, understreket i sin åpningshilsen at islam oppfordrer til brorskap mellom mennesker. Som etterkommere etter den først mann og kvinne er vi alle medlemmer i den samme menneskelige familie. Vi skulle verdsette hverandre på grunn av vår karakter, ikke på grunn av rase eller annen bakgrunn.
Farhan fremhevet også FNs viktige rolle som en aktør for rettferdighet i dagens verden.
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
FN sambandets informasjonssekretær, Rune Arctander, fokuserte på nødvendigheten av å involvere unge mennesker i arbeidet for en fredelig verden. De unge er vokst opp med en forståelse av globalt mangfold og er utålmodige på grunn av urettferdighet og skjevheter i verden. For å nå FNs tusenårsmål er det nødvendig å inngå partnerskap med unge mennesker. 48% av verdens befolkning er under 25 år. Disse unge menneskene må involveres og bli gitt den arena de trenger for å oppfylle sin nøkkelrolle i å skape en bærekraftig utvikling og en verden med fred.
Etter disse hilsningen fikk vi to viktige innlegg om dagens trusler for fred og sikkerhet både lokalt og globalt.
Fred er ikke bare en sak for politikere og regjeringer, men det er noe som må vokse frem fra grasrota; fra hvert individ og hver familie. Professor Per Sundby snakket om disse hjemlige utfordringene. Han presiserte at sosiale problemer har sin rot i det enkelte mennesket. Han sa han hadde mistet troen på at samfunnet kunne ordne opp i alt. Hver og en av oss har en moralsk forpliktelse. Det er imidlertid ikke populært å være moralist; ordet moralist er nærmest blitt et skjellsord. Likevel er det viktig å arbeide for å skape fred i sinnene, selv om Sundby selv ikke synes det hadde blitt bedre i hans egen levetid.
Helge Lurås, forsker ved NUPI, viste til at antall konflikter hadde gått tilbake i løpet av de siste tiårene. Denne utviklingen skyldes langt på vei slutten på den kalde krigen og påfølgende økonomisk vekst. Det er imidlertid mange forhold som tyder på at denne utviklingen ikke nødvendigvis vil fortsette. Han nevnte hvordan knapphet på ressurser og energi kan bli en kilde til konflikt i tiden som kommer. Vi vet ikke når det slår inn og i hvilken grad, men Lurås understreket at det er en betydelig utfordring. Han nevnte også utviklingen der vestens hegemoni raskt overtas av andre makter. Slike overgangsperioder er historisk sett konfliktfylte.
NUPI-forskeren kom inn på vårt moderne samfunns sårbarhet, for eksempel avhengighen av elektrisitet. Han stilte også spørsmål om vi har et felles globalt organ for å håndtere disse utfordringene. Kan FN oppfylle denne rollen? Sikkerhetsrådet representerer den vestlige verden, men har ingen representanter fra de fremvoksende nasjoner. Hvem skal avgjøre hvem som skal være med og hvem som skal være utenfor. Utfordringene er betydelige!
Pausen med bevertning og forfriskninger ga rom for sosialt samvær mellom deltakerne.
Steinar Murud, generalsekretær i UF, kom med betraktninger over temaet "en ny era på vei?" Han snakket om kulturen som forskyves fra en Atlanterhavs- til en Stillehavs-tidsalder, om kvinnens tidsalder, om Koreas kommende rolle, om Beringstredstunnel-prosjektet som senter for en ny infra-struktur og om ideen om et interreligiøst råd i FN. Mye taler for at tiden er moden for et slikt råd, som kan være en arena for verdens åndelige tradisjoner og gi råd fra et helhetlig perspektiv.
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Et høydepunkt på kvelden var panelet med unge mennesker, som hver snakket om det beste i sin tro i forhold til fred. Olav Elgvin, kristendommen, skriver for tiden en oppgave om islam. Han påpekte at det ikke finnes bare én kristendom eller én islam. Det finnes mennesker som har bidratt til fred og mennesker som har bidratt til folkemord, i begge leire. Elgvin mener Gud sendte Jesus for å skape fred, men kristendommen har ikke et tydelig regelsett for å gjøre det, slik som islam. Han mener Gud har gitt kristne et eget ansvar for å finne det ut, der noen ser behov for et militært forsvar og andre blir passifister. Men det er vårt eget ansvar å finne frem.
Thomas Nicolai Gjerpen Hansen, buddhismen, snakket også om det personlige ansvaret vi alle har. Vi kan alle gjøre noe. Han siterte Tolstoi som sa; alle tenker på å forandre verden, ingen tenker på å forandre seg selv. Å utvikle vennlighet og empati er nødvendig for å skape gode relasjoner. Vi kan ikke skape fred med en fiendtlig innstilling. All forandring begynner i ens eget sinn. Forut for all forandring ligger en god tanke.
Sundeep Singh, sikhismen, snakket om hvordan hans religion oppsto som en reaksjon på urettferdighet og diskriminering. Derfor er prinsippet om likestilling, likeverd og likebehandling sentralt i sikhismen og er kanskje sikhismens største bidrag til fred. Selv om vi tilhører ulike nasjoner eller religioner så er vi alle mennesker med like rettigheter. Til tross for ytre ulikheter så er likheten større enn ulikheten noen gang vil være.
Sasan Zarghooni, bahá'i, snakket om manglende åndelighet i dagens verden. I en verden med en åndelig bevissthet vil det være fred. Alle vil ha et naturlig ønske om å forbedre sin karakter og det vil være en atmosfære av vennlighet og kameratskap. Han avsluttet med ord fra Bahá'u'lláh som sa at vi er alle av samme støv, alle av samme stoff. Vi skulle leve som en sjel, gå med felles føtter og leve i enhet i handlinger og gjerninger.
Møteleder fulgte opp og avsluttet med å sitere Edgar Cayce som også forutså en ny era av renhet, global og åndelig bevissthet. På vei til en ny era er det nødvendig å være åpen for nye impulser, ikke ukritisk og naivt, men en ny tid krever nye løsninger, konstellasjoner og konsepter.
Møteleder uttrykte et ønske om et bredt samarbeid. Det trengs både vise åndelige ledere, gode politikere, dyktige forskere, og akademikere med stor innsikt for å lede oss fremover. Og ikke minst spiller ungdom en viktig rolle.
Referat: SM
Foto: Ole Toresen