Konferansen "Individ, familie og samfunn"

20.11.2006
34 personer var samlet på Håndverkeren konferansesenter. Forsamlingen var bredt sammensatt, med deltakere fra kristen, muslimsk, hindu og sikh-bakgrunn.

Konferansen "Individ, familie og samfunn" samlet 34 personer på Håndverkeren konferansesenter, mandag 20.oktober. Forsamlingen var bredt sammensatt, med deltakere fra kristen, muslimsk, hindu og sikh-bakgrunn. Det var totalt 9 ulike nasjoner representert. I tillegg til religiøs bakgrunn, var det deltakere både med politisk, akademisk, kunstner og mediebakgrunn tilstede.

Over tid har vår mentalitet endret seg og møteleder uttrykte håp om at vi i løpet av kvelden ville få synspunkter på hvilken retning utviklingen har gått og hvordan vi kan påvirke den.

Ben Lorentzen, "låtskriver" og utgiver av flere CD-er åpnet med "Knocking on Heaven´s Door" og "Hallelujah".

I kveldens første innlegg reflekterte møteleder over temaet
"Guds rolle i byggingen av et godt samfunn".

Murud presenterte dette som et viktig tema i UF. Forbundets grunnlegger Dr. Sun Myung Moon etablerte i 1972 "The International Conference for the Unity of the Sciences" der søken etter absolutte verdier ofte var et tema. Han gjentok at vitenskapelig søken etter kunnskap er en éndimensjonal søken etter kunnskap om Gud og han sa flere ganger at Gud er den første og største vitenskapsmann.

Murud utdypet tre sentrale punkter i UFs visjon:
Det første beskriver Gud som en Gud av kjærlighet. Guds essensielle natur er å leve for andre. Hele skapelsen er en handling av å gi og hele skaperverket er gjennomsyret av dette prinsipp.

Det andre prinsippet er en følge av det første og sier at fordi Gud er en Gud av godhet og kjærlighet så er ikke ondskap en del av Guds natur. Ondskap er ikke en del av Guds opprinnelige hensikt med skapelsen, men det kom inn i historien på et senere tidspunkt. Det skjedde ved at prinsippet om å leve for andre ble brutt av våre første forfedre.

For det tredje så søker Gud å gjenopprette det tapte idealet. Den menneskelige historie gjenspeiler Guds møysommelige arbeid i å lede oss fremover.

Møteleder påpekte at vi ikke bare kan vente på Gud, men at hver og en av oss har et eget ansvar for utviklingen både for våre egne liv, familie og samfunn.

Guds situasjon er derfor ikke fjernt fra oss, men i stedet har vi en Gud som ønsker å nå hver og en av oss. Og som en følge av denne vanskelige sitasjonen har Gud vært i en annerledes og vanskeligere situasjon enn det vi er vant til å forestille oss.

Murud forklarte at ansvaret Gud venter på at vi skal oppfylle er i første omgang å utvikle vår åndelige modenhet som enkeltindivider, utvikle vår karakter til å ligne på Gud.
På grunnlag av dette vil vi kunne skape gode familierelasjoner. Mens familier med sann kjærlighet brer seg vil mange positive sosiale konsekvenser bre seg.
Forholdet til skaperverket og den materielle verden må også bygge på prinsippet om å leve for en større helhet. Uten dette blir våre markedsplasser lett en arena for selviskhet.

Et modent Gudsforhold gjør det umulig å se andre som fiender. Gud har ikke skapt verken nasjonalisme eller rasisme . Dette er i stedet ugudelige meneskelige konstruksjoner. Gud kaller oss i stedet til å bryte ned disse barrierene.

Hva er hovedårsaken? Som et mønster for gode relasjoner tok Rise utgangspunkt i Jesus, som er den person som har preget vår egen kultur aller mest. Både hans liv og lære er et eksempel på hvordan å bygge gode relasjoner, idet han snakket om å elske både Gud og mennesker.

Mennesker flest bryter vennskap og til og med ekteskap ettersom det passer dem. Her står Jesus frem som en person som ikke bryter et vennskap, verken til venn eller fiende, verken til Peter eller Judas; som begge forrådte ham.

Rise fremhevet et interessant fenomen: Mens vi tilhører en kristen kultur så er det samtidig vanskelig å snakke om Jesus i det offentlige rom. Jesus er blitt en privatsak. Å henvise til Jesus slår dårlig an i en næringslivssammenheng. Men om man presenterer de samme prinsippene fra en annen kilde så blir de applaudert varmt.

Rise kom med et slikt eksempel, der han for sine medarbeidere presenterte idéer fra Guttorm Fløistads bok "Kunsten å samarbeide" I boken fremheves tre hoved prinsipper:
1.) Vi er likeverdige
2.) Vi tilgir hverandre og
3.) Vi vil hverandre vel.

Prinsippene er avledet av Jesu liv og lære, og flere synes prinsippene var helt fantastiske uten at Jesu navn var nevnt idet hele tatt.

Mor Teresa ble engang invitert til å snakke til amerikanske næringslivsledere. Hun hadde et kort innlegg der hun kun stilte to spørsmål. Kjenner du dine medarbeidere? Elsker du dem? Svaret bør være ja.

Vår tid, preget av relasjonsbrudd og mangel på samarbeid, roper etter disse prinsippene for å bygge gode forhold og derfor hilste han dette initiativet velkomment.

Professor i sosiologi, Sigurd Skirbekk, fra UiO snakket om
"Forsømte perspektiver på familie og samfunnsutviklingen".

Skirbekk åpnet med en beskrivelse av lutheransismen som en sinnelagsetikk, mens kirker i USA er mer basert på gjerninger. Også Skirbekk nevner at det er vanskelig å snakke om religiøse temaer i det offentlig rom.

Religion har mange gode verdier, men det kan være vanskelig å ta alt bokstavelig. En bekjent av ham pleide å si "..if you don´t take it literally, take it seriously..."

Ekteskap og familie er viktige institusjon. Vi ser at alle kulturer har store seremonier rundt ekteskapsinngåelse. Europa er imidlertid i dag på vei ut av historien fordi vi ikke gifter oss (i stor nok grad) og dermed ikke formerer oss.

Ekteskap er viktig av, bl.a., 4 grunner:
1.) Reproduksjon
2.) Primærsosialisering. Lærer om roller, relasjoner og ansvar.
3.) Primærgruppe for identitet.
4.) Regulere seksualitet.

Trusselsen i dag er ikke så mye faren for at en ny diktator skal dukke opp, men heller at samfunnet faller fra hverandre i anomi. Samtidig er det påfallende få som engasjerer seg i problemet. Vi mangler både mennesker og medier til å formidle kulturkonservativ innsikt om familien i Norge.

Ifølge undersøkelser ønsker norske kvinner å få to til tre barn. Dette ønsket oppfylles ikke for de fleste. For mange er samboerskap blitt en vanlig samlivsform. Samboerskap oppløses 3 ganger så ofte som ekteskap og de får også færre barn. Skirbekk presiserte at våre familieforhold ikke fungerer og ikke er funksjonelle. Han foreslo å skrive en bok om et dysfunksjonelt samfunn, men hans kollega advarte ham mot å gjøre det. Det ville ikke slå an i Norge. Derfor skrev og publiserte han sin bok i USA med tittelen "The Dysfunctional Culture" hvor en slik tittel lett ble akseptert.

Et problem i Norge er at den lutherske tradisjonen er for passiv, for ensidig og for lite profesjonell. Mens de kulturradikale kreftene er sterke i å fremme indivitets rett.

Skirbekk er innkalt til en høring i departementet ifbm. inseminering av lesbiske kvinner. Mange fremhever at man kan få en god oppvekst med to lesbiske mødre, men det finnes mye litteratur som viser at spesielt gutter lett får problemer med dette, nemlig å vokse opp uten en far som rollemodell.
En slik rollemodell er essensielt. En undersøkelse viser at 72 % av mannlige mordere i USA ikke hadde en far eller at de hadde et anstrengt forhold til faren.

Skirbekk henviste også til en studie av familiesosiologen Carle Zimmerman fra 1947 kalt "Family and Civilization" der han trakk frem sammenhenger mellom familieendringer og sivilisasjonsoppløsning i det gamle Hellas og Roma. De 11 punktene han setter opp er slående aktuelle også for vår kultur.

En ny undersøkelse viser en økende tendens i begått kriminalitet. Fra 1960 til 2005 er det en økning på 600% i registrerte anmeldelte kriminelle forhold i Norge.

Skirbekk avsluttet med en kommentar om den katolske kirken som hadde ulike munkeordner med ulike oppgaver/funksjoner. Jesuittene var en intellektuell gruppe som med stor kraft spredte sine konsepter. Ofte var de utskjelt, kanskje i en del sammenhenger med rette. Men vårt samfunn mangler langt på vei en slik gruppe som kan fylle en slik rolle.

Generalsekretær i Kirkens familievernkontor Stein Hardeng kommenterte over det aktuelle temaet "Ulike oppfatninger av kjærlighet".

Han henviste til Kari Moxnes som sier at limet i et parforhold er kjærligheten. Men hva ligger i begrepet. Vi snakker om "to fall in love, to be in love, to make love". Vi snakker om forelskelse og romantisk kjærlighet.

Vi kunne trenge flere ord for å beskrive nyansene. Hardeng beskrev 3 ulike former:

1.) Eros: fysisk behov, begjær, seksuell kjærlighet. Disse kreftene er i oss alle, men de kan lett føre til en veldig selvisk adferd. Spørsmålet "what,´s in it for me?" blir fort sentralt. Det kan lede til en bruk og kast-mentalitet også innenfor menneskelige ralasjoner.

2.) Agape-begrepet fra det nye testamentet. Her er spørsmålet hva kan jeg gjøre for deg? Hardeng kommenterte begrepet "gi og ta," han liker bedre "gi og få". Og han nevner som en modell å gi 70% og få 30%. Som Frans av Assisi sa, så er det ved å gi at du får.

3.) Filia, (vennskap, kjærlighet mellom venner) er det tredje begrepet. I betydningen å være glad i. Her utdypet Hardeng prosessen fra pardannelse til ekteskap og familie. Han snakket om å utviklingen fra et venn til venn-forhold til et kjæresteforhold og videre til ekteskap og foreldre(mor-far)forhold.

80% av klientene som kommer på familiekontoret er den forlatte parten. Hvorfor skjedde dette? Endringer i lovverket kan være en forklaring. Ekteskap er ikke bare en privatsak. Tidligere måtte man i stor grad ha tillatelse fra foreldre for å gifte seg. I dag gjør man det uten å spørre noen. I andre kulturer velger foreldre partnere for sine barn. Er vår privatisering av ekteskapet av det gode?

Kjærlighet kan læres? "The art of loving" av Erich Fromm utdyper dette. Folk elsker kjærlighet, men det oppfattes som å bli elsket istedenfor å elske. Det trengs vilje for å kunne lære å elske. Noen klienter sier "hjelp meg å forbedre parforholdet uten at jeg trenger å forandre meg selv".

Hvem har skylden ved samlivsbrudd? De fleste er mer opptatt av hvem som har rett enn å gjøre rett.

Hardeng mente vi burde bevege oss fra selv-verdier til sam-verdier.

Selvstendighet, uavhengighet, mindre solidaritet og individuelle verdier er på kollisjonskurs med fellesveridene, sam-verdiene.

En indisk bekjent fortalte ham at vi i Vesten oppdrar våre barn fra å være "dependant" til å bli "independant". Han sa at i hans tradisjon oppdro de barna fra å være "dependant" til å bli "dependable".

Kaffepausen ga mulighet for samtaler om presentasjonene og sosialt samvær.

---

Styreformann i UF, Knut Holdhus, ga en powerpointpresentasjon med tittlen
"Behovet for karakterutvikling".

Holdhus presenterte diverse statistikk for å vise utviklingen i vår vestlige kultur de siste 40 år. De sosiale problemene i samfunnet er klart alvorligere i dag enn for 40 år siden. I 1960 hadde følgende elementer påvirkning på unge (og i denne rekkefølgen): hjem, skole, kirke, jevnaldrende og TV. I 1990 var rekkefølgen slik: Jevnaldrende, TV, hjem , skole og kirke.

Vårt utdanningssystem er veldig fokusert på det faglige og yrkesrettede. Det legger i liten grad vekt på verdier som å utvikle hjerte og å formidle normer for en sunn livsstil.

Historikeren Arnold Tynbee ble sitert: "Jo større materiell makt, desto større behov for åndelig innsikt og vedier". Underforstått, uten et godt hjertelag og sinnelag kan våre materielle og tekniske ressurser bli vår undergang.

En talsmann for karakterutvikling i USA, Thomas Lickona, sa: "Utdannelse har to store mål: å bli smart og å bli god". Det første innebærer faglig dyktighet mens det andre betyr godhet som menneske (i sitt forhold til andre mennesker).

Holdhus illustrerte utdanning som en pyramide der utviklingen av menneskets hjerte burde danne grunnlaget. På denne basis burde normer for mellommenneskelige relasjoner, bli formidlet. På toppen av pyramiden kommer utviklingen av faglige ferdigheter, for å gjøre oss kompetente til et spesielt yrke i samfunnet.

I dag er denne pyramiden snudd oppned, der unge menneskers åndelige utvikling praktisk talt er overlatt til hver enkelt.

Vårt diplom "Ambassador for Peace" ble utdelt til flere av deltakerene, som etter vår mening har utmerket seg i arbeidet for fred og for å formidle gode verdier.

Avslutningsvis kommenterte møteleder over vår felles drøm om en bedre verden, et himlenes rike, der sann kjærlighet er det sentrale temaet fra vi blir født til vi dør.
Hvis vi mennesker har en drøm om det, hvor mye mer vil ikke Gud drømme om det. Hvis både Gud og mennesker har en felles drøm om en slik verden så må det være innen rekkevidde. Alle religioner har en felles visjon om god verden.

Å realisere dette krever mer enn et kunnskapsløft og mer enn faglige oppdateringer. Det trengs en åndelig og moralsk oppdatering. Møteleder uttrykte at vi kan lykkes ved å samarbeide og at vår tid er kommet.