Budskap fra FNs generalsekretær Antonio Guterres lest av av deltakere fra ulike trossamfunn
Mandag 9. februar ble den internasjonale dagen for menneskelig brorskap markert på Deichmann Bjørvika. Dagen faller inn i den interreligiøse harmoniuken som er første uken i februar.
Seks ulike trossamfunn bidro med refleksjoner og hilsninger på dagen. Et budskap fra FNs generalsekretær Antonio Guterres ble også lest.
Møteleder orienterte om opprinnelse og bakgrunn for harmoni-uken og dagen for menneskelig brorskap. Han minnet om Martin Luther King jr. sine ord om at veien til å bli kvitt en fiende er ved å bli kvitt fiendskapet.
Imam Peer Syed Farasat Ali Bukhari er grunnlegger av Jamiah Baab ul Ilm-moskéen på Kalbakken. Han innledet med å påpeke at vi i menneskehetens historie har levd med krigføring nesten hele tiden. Det er et presserende behov for å finne løsninger på hvordan vi kan leve fredelig og rolig sammen på jorden.
På mange måter er vi alle like. Vi har én kropp, én hjerne, én tunge. Samtidig er det også forskjeller i tanker, språk, kultur eller hudfarge. Utfordringen er hvordan mennesker kan bevare sin kultur, religion eller verdier og samtidig kunne leve i fred med andre kulturer eller religioner.
Imam Ali Bukhari nevnte at nøkkelen til å bygge broer mellom mennesker ligger i ordet “respekt”. Dette ordet, selv om det er kort, har stor betydning. Det innebærer både å respektere egen religion og kultur, men også å respektere andres religion og kultur.
Det er viktig å praktisere denne respekten i hverdagen, ikke bare diskutere den på seminarer eller konferanser.
Så om vi kan praktisere gjensidig respekt på tvers av ulikheter så vil vi være på vei mot å skape bedre forhold mellom mennesker og å bygge et fredelig miljø.
Øyvind Stabrun er prost i Asker menighet og leder for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn i Asker.
Han nevnte spesielt det gode samarbeidet med imamen i Asker, hvor de gjensidig inviterer hverandre til viktige religiøse begivenheter som iftar og julaften, og holder taler i hverandres hellige rom.
Selv om det er en stund siden jul, så minnet han oss om historien med de tre vise menn som en metafor på gjestfrihet. Disse fremmede, fra en annen religion og kultur, ble uglesett i samtiden, men ble møtt med varme ved Jesu fødsel. De kom med gaver som et uttrykk for respekt for en annen tradisjon.
Stabrun påpekte at vestlige land blir stadig mer proteksjonistiske, ser fremmede som en trussel og stenger grensene for flyktninger, inkludert enslige barn. Dette er i dyp kontrast til kristendommens budskap om likeverd og nestekjærlighet.
Han stilte også spørsmål ved om religionen skal tie i politiske saker som angår menneskers liv, spesielt når politikk har misbrukt religion for makt. Religiøse ledere må tørre å snakke tydelig om de raske samfunnsendringene.
Stabrun understrekte at det kun finnes én menneskehet, der alle er likeverdige, elsket og respektert, uavhengig av etnisitet eller sosial status. Åpenhet, toleranse og respekt for ulike tradisjoner er ikke en trussel, men en berikelse som styrker egen kultur og tro. Trusselen ligger i å lukke seg inne og miste evnen til å se seg selv og verden i et større perspektiv.
Tilslutt oppfordret han til å møte alle som kommer utenfra med respekt, verdighet og takknemlighet, slik de vise mennene ble møtt. Menneskeheten har alltid utviklet seg gjennom møter med det ukjente. Vår felles evne til å gjenkjenne grunnleggende følelser i hverandre understreker vår felles menneskelighet.
Vahid Alai er styremedlem i Baha'i-samfunnet i Oslo. Han viste til at Baha'i-troen bygger på den grunnleggende overbevisningen om at menneskeheten er én. Fred og rettferdighet kan bare oppstå når vi handler i tråd med denne erkjennelsen, uttrykt i sitatet: "Jorden er kun ett land og menneskeheten dets innbyggere." Dette er en moralsk og praktisk rettesnor for våre relasjoner lokalt, nasjonalt og globalt.
Han minnet om at de er mange som deler dette felles etiske fundamentet. Bibelen sier "du skal elske din neste som deg selv." (Mt. 22,39). Og i Koranen står det at vi alle kommer fra én felles opprinnelse: "Vi har skapt dere av en mann og en kvinne og gjort dere til folk og stammer for at dere skal lære hverandre å kjenne." (Koranen 49,13). Disse tekstene peker på et menneskelig brorskap.
Han siterte igjen en tekst fra Baha'i-skriftene som sier: "La gjerninger og ikke ord være deres pryd." Dette utfordrer oss til å praktisere kjærlighet i møte med sårbarhet og urett.
Et annet vers snakker om hvordan verdighet uttrykkes i hvordan vi tjener hverandre. Baháʼuʼlláh sier: "Menneskets rosverdighet ligger i tjeneste og dyd, og ikke i velstandens og rikdommens pomp og prakt." Verdighet blir da noe vi bekrefter i forholdet mellom hverandre, ikke i konkurranse med hverandre.
Vahid fremhevet det positive ved mangfold, det er ikke en trussel, men en nødvendighet for menneskehetens modenhet: "Dere er fruktene på ett tre og bladene på én gren." Det er en oppfordring til å møte religiøse og kulturelle forskjeller med åpenhet, vennlighet og kameratskap.
Han nevnte også at religion kan misbrukes og skape splittelse. Men han henviste til teksten: «O folk! Guds religion er til for kjærlighet og enhet; la den ikke bli årsak til fiendskap eller splid». I en tid der vi fortsatt opplever religiøs fanatisme er dette en viktig påminnelse.
Tilslutt: «Fred må først grunnlegges blant enkeltmennesker inntil den til slutt fører til fred blant nasjoner» og «sann fred og sinnsro vil kun bli en realitet når enhver sjel ønsker det gode for hele menneskeheten.» Han oppfordret alle til å arbeide for dette idealet.
Thivanuya Chandramohan, leder for Arena for Unge Hinduer, ved Norges Hindu Kultur Senter, åpnet med å minne om at til tross for at vi tilhører ulike religioner eller tradisjoner så deler vi langt mer felles enn det som skiller oss. Å se hverandre som mennesker fremfor en representant for en religion er sentralt.
Alle store religioner fremmer verdier som respekt, ærlighet, kjærlighet, ansvar og fred. Selv om uttrykksmåter og ritualer kan variere, er ønsket om et godt liv for seg selv og andre felles.
Disse felles verdiene og det felles målet danner et solid grunnlag for dialog og samarbeid. Brorskap betyr ikke at man må være enig om alt, men handler om å lytte, vise nysgjerrighet og møte hverandre med verdighet.
Ved å anerkjenne hverandres tro og ikke å dømme, skapes det rom for forståelse.
I en verden preget av konflikter og polarisering er brorskap på tvers av tro viktigere enn noen gang. Samarbeid mellom mennesker fra ulike religioner kan bidra til fred, rettferdighet og fellesskap, både lokalt og globalt.
Thivanuja henviste til et sitat fra Mahatma Gandhi": "Våre religioner er ulike veier som fører til det samme målet." Dette sitatet minner om at forskjellige trosretninger kan leve side om side i respekt.
Hun avsluttet med å si at ved å møte hverandre med respekt og åpenhet kan vi leve sammen i mangfold og styrke det felles menneskelige fellesskapet.
Stephen Trotter, generalsekretær i Norges Unge Katolikker. Han innledet med en historie fra Skottland som illustrerer hvordan skillet mellom protestanter og katolikker ofte var knyttet til fotballag (Rangers/Celtic) snarere enn ren religion. Historien illustrerer at spenninger mellom religioner ofte er mer knyttet til kulturelle forhold enn til religion i seg selv.
Han minnet om Pave Leo XIVs budskap om fred. Hans første ord,etter at han ble valgt 8. Mai 2025, var nettopp: "Fred være med dere alle".
Pave Leo beskrev fred som "ubevæpnet og avvæpnende," samt "ydmyk og utholdende."
For katolikker springer denne freden ut av vissheten om Guds ubetingede kjærlighet.
Den nye paven bygger videre på pave Frans' vektlegging av å bygge broer gjennom dialog og møter, for å forene mennesker som ett folk. Dette er en tradisjon forankret i de hellige skrifter.
Trotter henviste også til det andre Vatikankonsilet og det banebrytende dokumentet “Nostra Aetate”:
Det andre Vatikankonsilet (på 1960-tallet) markerte et skifte, der den katolske kirke ble mer åpen overfor andre religioner.
Dokumentet Nostra Aetate fra 1965 er sentralt ved at det oppfordrer katolikker til å "med klokskap og kjærlighet" innlede samtaler og samarbeid med tilhengere av andre religioner.
Målet er ikke bare å vitne om kristen tro, men også å "erkjenne, tjene og fremme de åndelige, moralske, sosiale [og] kulturelle verdier som finnes hos de andre."
Tittelen Nostra Aetate, som betyr "i vår tid," er et imperativ. Den understreker at ansvaret for forbrødring og fred er et presserende ansvar for dagens generasjon, som ikke skal utsettes eller belastes fremtidige generasjoner med.
Budskap for dagen for menneskelig brorskap fra 4. februar fra Antonio Guterres:
"På denne internasjonale dagen for menneskelig brorskap feirer vi verdiene likhet, enhet og gjensidig respekt.
Likevel ser vi i dag, over hele verden, en bølge av diskriminering, fremmedfrykt og intoleranse som driver mennesker fra hverandre og river i stykker samfunnsstrukturen.
Det er alles plikt, inkludert religiøse ledere, å søke dialog over splittelse og konfrontere hat uansett hvor vi finner det, før det får fotfeste og sprer seg.
Erklæringen «Menneskelig brorskap for verdensfred og å leve sammen» – forfattet av Pave Frans og Storimamen av Al-Azhar Sheikh Ahmed El-Teyeb – er et mønster for interreligiøs harmoni og fredelig sameksistens. Det er en kraftig påminnelse om at vår felles forpliktelse til menneskerettigheter og verdighet er grunnlaget for en bedre fremtid for alle.
Inspirert av denne erklæringen, la oss erkjenne at vi er én menneskelig familie – rik på mangfold, like i verdighet og rettigheter, og forent i solidaritet. Sammen kan vi bane vei for en mer fredelig, inkluderende og rettferdig verden for alle mennesker".
Tekst: Steinar Murud
Foto: David Toresen
