«Investér i fred – alle sammen, overalt, hver dag» var temaet for FNs internasjonale dag for fred.
På programmet, som fant sted på Deichman Bjørvika mandag 19. oktober, deltok representanter fra seks ulike trossamfunn. De delte sine perspektiver på hvordan hver enkelt av oss kan bidra til fred, både som individ og gjennom innsats på grasrota.
Mange tenker at fred først og fremst er politikernes ansvar. Religion og livssyn kan imidlertid bidra på en annen måte – nedenfra og opp, gjennom menneskers holdninger, handlinger og fellesskap. FNs fredsdag oppfordrer oss alle til å være fredsskapere, hver på vår måte.
Møtelederen minnet om et sitat fra Martin Luther King jr.: «Vi blir ikke kvitt en fiende ved å møte hat med hat. Vi blir kvitt en fiende ved å bli kvitt fiendskapet.» I dagens polariserte samfunn er dette både en viktig påminnelse og en utfordring å strekke seg etter.
Egil Lothe – Buddhistforbundet
Egil Lothe, tidligere generalsekretær i Buddhistforbundet, fremhevet verdien av slike møter, der mennesker får anledning til å lytte til hverandre og utvide sine perspektiver.
Fred er et grunnleggende tema i alle religiøse og åndelige tradisjoner. Samtidig har religion også et potensial for splittelse. Den kan bidra til avstand, negative holdninger til andre og konflikter.
Lothe trakk frem det særegne samarbeidet i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) som et eksempel på norsk innsats på dette området. STL ble etablert i 1996 og har etter hvert fått en solid plass i det norske samfunnet.
Han beskrev fred som fravær av vold, konflikt, hat og fiendskap, men også som fravær av strukturell vold – der uløste spenninger og urettferdighet ulmer under overflaten i samfunnet.
Alle har et individuelt ansvar for fred gjennom egne tanker, følelser og holdninger. I tillegg har trossamfunnene en kollektiv rolle og mulighet til å påvirke samfunnet i retning av fred, rettferdighet og harmoni.
Lothe avsluttet med å sitere fra en buddhistisk tekst som understreker at «alle skjelver for voldsbruk, alle er redde for å dø», og at hat aldri tar slutt gjennom hat, men bare gjennom kjærlighet. Dette er en tidløs sannhet.
Berat Hashani – Albansk Islamsk Kultursenter
Berat Hashani, imam ved Albansk Islamsk Kultursenter, minnet om at selve ordet «islam» betyr fred, og at «As-Salam», ett av Guds 99 navn, også betyr fred. Dette understreker, ifølge Hashani, at Gud ønsker fred mellom mennesker.
Han beskrev den vanskelige tiden vi lever i, og viste til en alvorlig global krise preget av kriger, konflikter, drap på uskyldige mennesker, flukt og utbredt fattigdom.
Hashani viste til Koranen, nærmere bestemt sura Al-Hujurat, vers 13. Her beskrives det hvordan menneskeheten ble skapt som mann og kvinne og deretter delt inn i ulike folk og stammer, slik at menneskene skulle bli kjent med hverandre. Hensikten er at vi skal leve i fred og harmoni, ikke kjempe mot hverandre eller vise hverandre mangel på respekt. Den sanne æren i Guds øyne avhenger av rettskaffenhet, ikke av bakgrunn eller opprinnelse.
Hashanis appell var klar: Kriger, drap og tvungen fordrivelse må ta slutt. Han oppfordret mennesker til å velge fornuft fremfor makt, pennen fremfor våpenet og dialog fremfor konflikt. Uenigheter må løses gjennom gjensidig forståelse og respekt.
Islams grunnleggende prinsipper skal, slik han beskrev dem, lære mennesker å leve i fred og forståelse med hverandre og å respektere andres religion, kultur, tradisjoner og ytringsfrihet.
Han avsluttet med et ønske og en bønn om at kriger, lidelse og tvungen fordrivelse må ta slutt, og at fred, harmoni og forståelse må få råde mellom mennesker over hele verden.
Masha Mahmoodzadeh – Bahá’í-samfunnet i Norge
Masha Mahmoodzadeh fra Bahá’í-samfunnet i Norge fremhevet budskapet om at fred begynner nedenfra, på individ- og familienivå. Den bygges gjennom god oppdragelse, karakterutvikling og bevisst bruk av ord.
Hun påpekte at det i noen tilfeller kan være vanskeligere å skape fred rundt eget middagsbord enn mellom land. Ekte fred oppstår ikke bare gjennom diplomati på toppnivå, men må dyrkes i hverdagen og i samfunnets grunnleggende fellesskap.
Mahmoodzadeh siterte Bahá’u’lláh, grunnleggeren av bahá’í-troen, som beskrev mennesket som en «gruve rik på edelstener». Hvert individ er verdifullt og har et iboende potensial til å skinne. For at dette potensialet skal komme til uttrykk, må det imidlertid utvikles og foredles. På samme måte trenger mennesker utvikling, utdanning og kunnskap – og ikke minst god oppdragelse.
Hun fremhevet særlig betydningen av forebyggende arbeid blant barn og unge for å motvirke negative konsekvenser for samfunnet.
Mahmoodzadeh viste også til praktiske initiativer som kan bidra til fred og trygghet, for eksempel kurs og grupper for foreldre og naboer. Slike tiltak kan skape positive ringvirkninger i lokalsamfunnet.
Hun beskrev samfunnet som en «bukett av forskjellige blomster med forskjellige farger og dufter». Et konkret resultat av god oppdragelse er barn som lærer å løse konflikter uten vold og sårende ord.
Hun understreket også ordenes betydning: «Harde ord sårer som et sverd, men milde ord nærer som melk.» Det kreves verken våpen eller trening for å såre andre; ord alene kan gjøre stor skade. Derfor må vi bruke ordene våre med omtanke og medfølelse.
Avslutningsvis siterte hun Bahá’u’lláh om menneskelig enhet:
«I denne tidsalder er enhetens tabernakel reist, betrakt ikke hverandre som fremmede. Dere er fruktene på ett tre og bladene på en gren.»
Til tross for våre individuelle forskjeller er vi alle en del av den samme menneskeheten og næres av den samme kilden.
Mahmoodzadehs appell var at vi allerede har mulighetene og redskapene som trengs for å skape fred. Hun oppfordret alle til å «plante i hjertets hage kun kjærlighetens roser».
Japleen Kaur – Unge Sikher, Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji
Japleen Kaur, leder for Unge Sikher ved Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji, delte sine tanker om hvordan enkeltmennesker kan bidra til fred med utgangspunkt i sikhismens prinsipper.
Hun understreket at fred ikke bare er verdensledernes ansvar, men begynner med individuelle handlinger i hverdagen.
Sikhismens lære om at alle mennesker bærer et guddommelig lys, minner oss om den grunnleggende forbindelsen mellom oss, uavhengig av tro, bakgrunn eller livssituasjon. Når vi anerkjenner denne forbindelsen, blir fred et ansvar vi alle deler.
Kaur trakk frem flere viktige måter å bidra til fred på.
Å spre håp: Mennesker som opplever ensomhet, sorg eller usikkerhet, trenger håp og støtte. Oppmuntring, særlig i vanskelige tider, kan bety mye. Vennlige ord og en utstrakt hånd kan gjøre en stor forskjell.
Å bygge broer: Vi må forsøke å forstå hverandre i stedet for å la fordommer skape avstand. Dialog og gjensidig respekt er gode utgangspunkt for å forstå andre kulturer. Menneskeverdet er større enn forskjellene mellom oss.
Å tjene andre uten egeninteresse: Uselvisk tjeneste, uten forventning om å få noe tilbake, skaper fellesskap og uttrykker verdiene verdighet og likhet.
Å fremme rettferdighet: Fred handler ikke om å tie når noe er galt. Det krever mot å handle og å forsvare dem som ikke blir hørt. Rettferdighet er en forutsetning for et inkluderende samfunn.
Kaur understreket at fredsarbeid ikke alltid krever store prosjekter eller historiske beslutninger. Det kan begynne hjemme, på arbeidsplassen, i møte med naboen eller i lokalsamfunnet. Det handler om hvem vi inkluderer, hvordan vi snakker med andre, og hva vi gjør når noen trenger hjelp.
Et sentralt uttrykk i sikhismen er «Sarbat da Bhala», som handler om alles velferd og beste. Dette kan uttrykkes gjennom et ønske om at alle skal kunne leve med verdighet, trygghet og håp.
Selv om vi ikke alene kan løse alle verdens konflikter, kan vi påvirke verden rundt oss gjennom måten vi lever, handler og møter hverandre på. Fred begynner med å anerkjenne hverandres verdighet, også når vi er forskjellige.
Oppfordringen hennes var tydelig: Vi skal ikke bare be om fred, men også selv bli mennesker som skaper den.
Maria Hugues – Norges Unge Katolikker
Maria Hugues, generalsekretær i Norges Unge Katolikker, reflekterte over Jesu ord, som han ga disiplene dagen før han ble arrestert: «Min fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere.»
Dette er Guds fred, gitt til alle mennesker. Freden tilhører Gud, og ingen trosretning eller religion har monopol på den. Den er ment for alle Guds sønner og døtre.
Allerede i Det gamle testamentet lover Gud fred gjennom den aronittiske velsignelsen. Gud lover ikke først og fremst rikdom, makt eller seier. Som Johannes Krysostomos uttrykte det: «Ingenting kan måle seg med freden; den er mor til alle goder.»
Fred i hverdagen handler ikke først og fremst om internasjonale avtaler, men om å leve fredelig sammen med mennesker som tenker, tror eller lever annerledes enn oss selv. Vi må våge å møte mennesker med andre politiske synspunkter og livserfaringer og se dem som våre søstre og brødre. Slik kan vi bidra til å redusere polariseringen i samfunnet.
Fred krever ikke full enighet. Tvert imot er den kanskje aller viktigst når mennesker er uenige. Den kan eksistere midt i uenighet, forutsatt at vi møter hverandre med respekt og er villige til å føre en dialog.
Opplæringen i fred begynner med barna våre. Enhver investering som gir barn og unge mulighet til å møtes på tvers av idrett, kultur og sosial bakgrunn, er en investering i fred.
Arbeidet mot segregering og utenforskap er også en investering i fred. Når unge mennesker lærer om både sin egen og andres verdighet, fremmer det fred. Barn må lære at forskjeller ikke er en trussel, at uenighet ikke reduserer et menneskes verdi, og at det å stå opp for sannheten ikke trenger å utelukke dialog.
Fred er ikke bare et politisk prosjekt. Først og fremst handler det om å lære å se mennesket foran oss. Hugues viste til Moder Teresas ord: «Hvis vi ikke har fred, er det fordi vi har glemt at vi tilhører hverandre.»
Fred bygger broer, skaper godvilje og minner oss om at vi alle er forbundet med hverandre.
Hennes oppfordring var enkel: Jesus ga oss fred, og vår utfordring er å gi den videre til andre.
Are Lövenörn Svendsen – Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
Are Lövenörn Svendsen fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige snakket om betydningen av fred – personlig, økonomisk og mellommenneskelig – og om viktigheten av å være en fredsstifter både som individ og som samfunnsborger.
Fred er et viktig prinsipp i tro, livssyn og den enkeltes liv. Det er berikende å møte mennesker med andre trosoppfatninger og bakgrunner fra ulike deler av verden. Økt kunnskap kan redusere fordommer og fremme takknemlighet og verdsettelse av hverandre.
Svendsen delte en personlig historie om økonomisk press etter et mislykket eiendomsprosjekt som førte til et betydelig tap. Erfaringen fikk ham til å søke ikke bare økonomisk frihet, men også økonomisk fred – en tilstand der bekymringer knyttet til penger ikke lenger dominerer hverdagen.
Han illustrerte forskjellen med en anekdote om en milliardær som hadde økonomisk frihet, men likevel manglet fred på grunn av store pengesummer og bekymringer knyttet til investeringer.
Fred handler ikke bare om fravær av krig eller om å unngå uenighet med ektefelle, barn eller naboer. Det handler også om en dypere indre tilstand. Jesus Kristus, «fredsfyrsten», er et forbilde for dem som søker denne freden.
Svendsen viste til en tale av Russell M. Nelson, tidligere leder for kirkesamfunnet. Ifølge Nelson bør Jesu Kristi disipler være eksempler på hvordan man omgås andre, særlig når det oppstår meningsforskjeller.
Nelson oppfordret mennesker til å omgås hverandre på en «høyere og helligere måte», preget av vennlighet og oppmerksom lytting. Selv når venner på sosiale medier uttrykker sterke meninger som krenker våre egne, vil sinte kommentarer sjelden bygge broer. Det krever mer av oss å søke forståelse og møte hverandre med respekt.
Nestekjærlighet er motgiften mot stridighet. Den hjelper oss med å legge bort det egoistiske, defensive, stolte og sjalu i oss selv. Ifølge Svendsen er nestekjærligheten det viktigste kjennetegnet på en sann etterfølger av Jesus Kristus – og en grunnleggende egenskap hos en fredsstifter.
Musikalsk innslag ved Kamila Hemmat
Kamila Hemmat sto for kveldens musikalske innslag. Hun vant VG-listas sangkonkurranse i 2024 og fikk anledning til å opptre foran 50 000 mennesker på Rådhusplassen.
Under fredsdagsprogrammet fremførte hun sin egen komposisjon over en Baha’i bønn og bidro med et personlig og musikalsk innslag i markeringen.
En felles seremoni for fred
Som avslutning på programmet ble alle talerne invitert til å delta i en enkel seremoni for fred.
Akkompagnert av vakker musikk helte hver av talerne et glass vann over i en felles bolle. Hvert glass symboliserte den enkeltes investering, eller bidrag til fred, mens den felles bollen representerte samfunnet vi alle er en del av.
Seremonien uttrykte et enkelt, men viktig budskap: Hver enkelt av oss har noe å bidra med. Selv om bidragene våre kan være forskjellige, er de alle en del av en større helhet.
Fred skapes ikke av én person eller ett fellesskap alene. Den vokser frem når mennesker tar ansvar, viser hverandre respekt og arbeider sammen for et samfunn preget av rettferdighet, forståelse og harmoni.
Tekst: Steinar Murud
Foto: Ole Toresen
